Diskuter hvordan media er med på å skape, forsterke og motvirke informasjonskløfter - en innledning

Media har en stor rolle i dagens samfunn. Det informerer oss, oppdaterer oss og underholder oss. I denne oppgaven vil media defineres som de tradisjonelle massemediene. Disse innebærer avis, radio og fjernsyn, i tillegg til det, historisk sett, ganske ferske internettet. Mediene har utviklet seg helt siden Gutenberg oppfant boktrykkerkunsten på 1400-tallet, og finner vi oppfinnelser som iPad, Facebook og kunstig virkelighet mer revolusjonerende enn nypressa Bibler. 

Samtidig som vi får nye medier å forholde oss til, dannes nye ord og begreper. Et av disse begrepene er informasjonskløft. En informasjonskløft er et begrep som brukes for å beskrive skillene mellom to grupper i samfunnet – de som klarer å ta til seg mye informasjon og de som tar til seg lite. De som vet mye har lettere for å vite mer, siden de kan mye fra før, og fortere forstår hvordan de kan hente ut mer informasjon. De som vet lite, har ikke samme forutsetning for å tilegne seg nye kunnskaper, og klarer ikke følge med like bra. På den måten vokser kløfta mellom de to gruppene. Informasjonskløfter kan sees i forskjellige perspektiver, lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. Selve begrepet informasjonskløfter er dog ikke noe nytt fenomen. Med tilgang til internett og sosiale medier, har kløfta vokste og vokst. Det er et viktig poeng at desto flere måter man kan skaffe seg informasjon på, jo større blir informasjonskløfta. 

Det er lett å se sammenhengen mellom informasjonskløfta og media. Siden media er det viktigste virkemiddelet for å skaffe seg informasjon, bidrar dette dermed til å øke forskjellene på gruppene. Vi kan eksemplifisere: Det går en dokumentar om Tea Party-bevegelsen på TV. En som fra før kan litt om politikk vil se denne, og skaffe seg ytterligere informasjon og kunnskap om Tea Party-bevegelsen. Den som ikke bryr seg om politikk, vil skru over til en annen kanal. Er mediene dermed med på å bidra til å forsterke informasjonskløfter? Kanskje mediene i noen tilfeller også skaper informasjonskløfter, eller utjevner dem? I denne oppgaven skal disse spørsmålene besvares.

Året som var og året som kommer

Noen ting endrer seg ikke. Arbeidsmengden i Medie- og informasjonskunnskap er en av disse tingene. Som vanlig har Jan-Arve pusha på, og krevd hard innsats fra oss elever. Helt fra første skoledag til drekkedagsnatta har ukene bestått av mye arbeid. Jeg, som er av den typen som setter krav til meg selv, merket at det var deilig med en juleferie, bestående av en solid porsjon sløving. I ferien ble jeg også oppmerksom på fenomenet twitter, så jeg har holdt meg oppdatert og våken media-faglig sett i jula.

Det har vært veldig mye å gjøre i høst, med mange forskjellige utfordringer. Vi har laget en kommunikasjonsstrategi til en lite mottakelig Kirsten Bøckmann, og ikke minst har vi produsert våre egne filmer, der jeg var så heldig å få spille sjølvaste hovudrolla i filmen gruppa jeg var en del av produserte. De øvrige i gruppa var Ida, Vibeke og Karoline.

I tillegg til disse aktivitetene har det også vært arbeid med Det digitale mediesamfunnet. Jeg skal nakent og brutalt innrømme at jeg ikke synes det var særlig festlig. Tester om opphavsrett og oppgaver angående internettbruk er bare ikke min kopp te. Men, det har uten tvil vært nyttig, spesielt med tanke på alt jeg kan få bruk for i jobben min som journalist i UNG-redaksjonen. 

 

UNG-gir mange utfordringer, som å ta bilder, og 

oppgavene jeg får gir erfaringer som er gode å ha med

videre (i sekkenpå JaO-språk). Her er Marita som vil gå på

bartenderskole.

Jeg ser veldig fram mot dette året, først og fremst fordi emnene virker spennende. Jeg leker med tanken om å bli journalist, og skal sannsynligvis søke på Nordmøre folkehøgskole sin journalistikk-linje til neste år. Derfor gleder jeg meg ekstra til emnet om journalistikk. Uansett, jeg håper å få nye kunnskaper etter arbeidet med det temaet. Også Det internasjonale mediesamfunnet virker interessant, siden jeg finner internasjonal politikk, makt og demokrati veldig spennende.