Diskuter hvordan media er med på å skape, forsterke og motvirke informasjonskløfter - en innledning

Media har en stor rolle i dagens samfunn. Det informerer oss, oppdaterer oss og underholder oss. I denne oppgaven vil media defineres som de tradisjonelle massemediene. Disse innebærer avis, radio og fjernsyn, i tillegg til det, historisk sett, ganske ferske internettet. Mediene har utviklet seg helt siden Gutenberg oppfant boktrykkerkunsten på 1400-tallet, og finner vi oppfinnelser som iPad, Facebook og kunstig virkelighet mer revolusjonerende enn nypressa Bibler. 

Samtidig som vi får nye medier å forholde oss til, dannes nye ord og begreper. Et av disse begrepene er informasjonskløft. En informasjonskløft er et begrep som brukes for å beskrive skillene mellom to grupper i samfunnet – de som klarer å ta til seg mye informasjon og de som tar til seg lite. De som vet mye har lettere for å vite mer, siden de kan mye fra før, og fortere forstår hvordan de kan hente ut mer informasjon. De som vet lite, har ikke samme forutsetning for å tilegne seg nye kunnskaper, og klarer ikke følge med like bra. På den måten vokser kløfta mellom de to gruppene. Informasjonskløfter kan sees i forskjellige perspektiver, lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. Selve begrepet informasjonskløfter er dog ikke noe nytt fenomen. Med tilgang til internett og sosiale medier, har kløfta vokste og vokst. Det er et viktig poeng at desto flere måter man kan skaffe seg informasjon på, jo større blir informasjonskløfta. 

Det er lett å se sammenhengen mellom informasjonskløfta og media. Siden media er det viktigste virkemiddelet for å skaffe seg informasjon, bidrar dette dermed til å øke forskjellene på gruppene. Vi kan eksemplifisere: Det går en dokumentar om Tea Party-bevegelsen på TV. En som fra før kan litt om politikk vil se denne, og skaffe seg ytterligere informasjon og kunnskap om Tea Party-bevegelsen. Den som ikke bryr seg om politikk, vil skru over til en annen kanal. Er mediene dermed med på å bidra til å forsterke informasjonskløfter? Kanskje mediene i noen tilfeller også skaper informasjonskløfter, eller utjevner dem? I denne oppgaven skal disse spørsmålene besvares.

Året som var og året som kommer

Noen ting endrer seg ikke. Arbeidsmengden i Medie- og informasjonskunnskap er en av disse tingene. Som vanlig har Jan-Arve pusha på, og krevd hard innsats fra oss elever. Helt fra første skoledag til drekkedagsnatta har ukene bestått av mye arbeid. Jeg, som er av den typen som setter krav til meg selv, merket at det var deilig med en juleferie, bestående av en solid porsjon sløving. I ferien ble jeg også oppmerksom på fenomenet twitter, så jeg har holdt meg oppdatert og våken media-faglig sett i jula.

Det har vært veldig mye å gjøre i høst, med mange forskjellige utfordringer. Vi har laget en kommunikasjonsstrategi til en lite mottakelig Kirsten Bøckmann, og ikke minst har vi produsert våre egne filmer, der jeg var så heldig å få spille sjølvaste hovudrolla i filmen gruppa jeg var en del av produserte. De øvrige i gruppa var Ida, Vibeke og Karoline.

I tillegg til disse aktivitetene har det også vært arbeid med Det digitale mediesamfunnet. Jeg skal nakent og brutalt innrømme at jeg ikke synes det var særlig festlig. Tester om opphavsrett og oppgaver angående internettbruk er bare ikke min kopp te. Men, det har uten tvil vært nyttig, spesielt med tanke på alt jeg kan få bruk for i jobben min som journalist i UNG-redaksjonen. 

 

UNG-gir mange utfordringer, som å ta bilder, og 

oppgavene jeg får gir erfaringer som er gode å ha med

videre (i sekkenpå JaO-språk). Her er Marita som vil gå på

bartenderskole.

Jeg ser veldig fram mot dette året, først og fremst fordi emnene virker spennende. Jeg leker med tanken om å bli journalist, og skal sannsynligvis søke på Nordmøre folkehøgskole sin journalistikk-linje til neste år. Derfor gleder jeg meg ekstra til emnet om journalistikk. Uansett, jeg håper å få nye kunnskaper etter arbeidet med det temaet. Også Det internasjonale mediesamfunnet virker interessant, siden jeg finner internasjonal politikk, makt og demokrati veldig spennende.

For en neve dollar

Regissørene i filmsjangeren spaghetti-western lar ikke tilfeldighetene råde. Det meste er gjennomført, alt fra lyd og lys til klipping, bildeutsnitt og kamerabevegelser. Her er et lite klipp fra For en neve dollar som tydelig viser hvordan filmatiske virkemidler kan bidra til å gjøre filmopplevelsen enda mer givende.



I den aller første scenen ser vi hvordan fire mannfolk skaper dybde i bildet. Så kommer Clint Eastwood som macho-man nummer én spaserende mot dem. Musikken stopper i dette øyeblikket, den la grunnlaget for den spente stemningen, men nå skal replikkene styre lyd-showet. Igjen ser vi at gjennom å sette Eastwood noen meter bakover i bildet, skaper regissøren dybde.

Klippene går ganske raskt, og det filmes på den som snakker. Det er relativt raske klipp, og det er interessant å se hvordan man plutselig får et enda nærmere bilde av den fremste mannen, som ser mer og mer redd ut, mens de andre tøffe gutta står og ler. Dette følges opp av et standard spaghetti-western-klipp, nemlig den barske hovedrollen (Clint Eastwood), som ser opp med et litt skummelt, provosert og hevngjerrig blikk.

Så har det kommet på en effekt. En lys og skjærende lyd gjør det enda mer spennende, og det blir filmet utenforstående mennesker som står og ser på handlingen med et blikk fylt av frykt for hva som kommer til å skje. De venter på at skuddvekslingen skal begynne. De filmes ikke lenge, og raske klipp er en viktig ingrediens for å gjøre filmen mer spennende. Idet skytingen starter er lydeffekten borte, og handlingen roes helt ned.

Alle kameraene er plasser lavt, og særlig er dette mye brukt i filmer hvor Eastwood er med i klippet, siden han ofte spiller roller med mye autoritet og makt. I denne lille filmen står alle kameraene stille, og dette gjør settingen mer spennende og lettere å følge med på. Lyset er brukt for å vise ansiktsbevegelser tydeligere, og fremme følelser.

Det er ikke rart jeg elsker spaghetti(-western)

Italiensk neorealisme

Det som kjennetegner den italienske neorealismen er først og fremst at opptakene ikke foregår i filmstudioer, men ute på gatene, for å fange den ekte virkeligheten. Ofte var det amatør-skuespillere som hadde rollene. Filmen hadde lite klipping og lange tagninger, og historien dreide seg som regel om vanlige folks liv.

Her er en film fra 1948 som på en fin måte viser disse virkemidlene. Den heter Sykkeltyvene og er regissert av Vittorio De Sica.




Kilder:
Mediemøter, lærebok i mediefag for videregående skole, side 222.
http://www.youtube.com/watch?v=Myo2vOIGvLQ&feature=related

Hei på dere!

Dette er det første innlegget mitt. Det er ikke relatert til media, annet enn at jeg sitter i media-timen nå, ved siden av Kari og et flott vindu.

xoxo